Er du stresset?

Ezy-life virker lett beroligende og avslappende og forbedrer beviselig kroppens evne til å tilpasse seg og håndtere de daglige utfordringene.

Omfattende studier viser at ezy-life motvirker symptomer på stress. Ezy-life er derfor et svært godt hjelpemiddel i stressrelaterte situasjoner og ved lett nedtrykthet og lettere angst og uro.

Ezy-life kan også hjelpe mot lettere søvnbesvær.

Les mer om Ezy-life her!

Alle opplever til tider stress, og mennesket er godt tilpasset til å mestre korte perioder med stress. Ved at det stimulerer og utfordrer til punktlighet og gjennomføring av oppgaver, kan kortvarig stress være nyttig. Derimot finnes det en grense der presset ikke lenger er håndterbart. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress. Dersom negativ stress strekker seg ut over tid, kan det medføre betydelige plager.

Hva som utløser stress er svært individuelt, men det er ingen tvil om at det er stor økning i stressrelaterte plager i befolkningen generelt. I det moderne samfunnet stilles det økende krav både i og utenfor jobb.  

I den europeiske avtalen om stress på arbeidsplassen defineres negativt stress som: 

En tilstand som medfører fysiske, psykologiske eller sosiale lidelser eller nedsatt funksjonsevne og er et resultat av at enkeltmennesker føler at de ikke klarer å tilfredsstille krav og forventninger som stilles til dem.

Hva er stress?

Det som fysiologisk skjer når du er stresset, er at kroppen henter frem ressurser for å takle en truende eller belastende situasjon. Det såkalte autonome nervesystemet styrer kroppens indre miljø og mobiliserer ressurser i stressituasjoner. En typisk reaksjon er at den sympatiske delen av det autonome nervesystemet øker utskillelsen av adrenalin fra binyremargen. Hjertet pumper mer blod, og blodtrykket øker. Samtidig trekkes blodkar i hud og innvollsorganer seg sammen slik at en større del av blodet strømmer til skjelettmusklene. Adrenalinet aktiverer også hjernen og skjerper bevisstheten til det ytterste.

En annen typisk reaksjon på stress, er at kortisolproduksjonen øker. Kortisol påvirker alle kroppens celler. Slike stressrelaterte reaksjoner er relevante og ønskelige i en akutt og konkret situasjon. Dersom kroppen utsettes for stress gjennom lengre tid, aktiveres imidlertid disse reaksjonene for ofte. Da kan de forårsake mange skadevirkninger. Etter tid kan det være fare for at de ikke lenger fungerer som beskyttelse, men i seg selv blir truende og farlige: Fordøyelsen blir dårligere, kroppens energiressurser tappes, blodtrykket stiger og immunforsvaret hemmes.

Virkninger av stress

En del reaksjoner går ikke raskt over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehagelige fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, tristhet og økt sårbarhet for kritikk, søvnløshet, konsentrasjonsproblemer, økt irritasjon, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine.

Ved eksponering for stress over lang tid øker nivået av stresshormoner i kroppen. Dette øker risikoen for alvorlige plager som depresjon, hjerteproblemer, blodtrykksproblemer, mageproblemer, samt en rekke andre helseproblemer. Stress kan også føre til endret atferd og redusert effektivitet. Stressede personer kan også isolere seg eller bli mindre besluttsomme, ha høyere forbruk av beroligende og smertestillende medisin og få høyere fravær.

Stress er også forbundet med aldringsprosessen. Nesten 70 % av langtidsfravær og uføretrygd skyldes psykiske lidelser og skader i muskler og skjelett som følge av stress.

Mindre effektivitet

Stressede arbeidstakere kan jobbe mindre rasjonelt, gjøre flere feil og ha lavere produktivitet enn andre. De kan gå glipp av viktig informasjon fra ledere og kolleger, og kan overse signaler fra instrumenter og varslingssystemer.

Overskuddet er mindre hos stressede personer og de kan være mindre villige til å ta på seg nye oppgaver. Stressede personer kan også være mindre påpasselige med avtaler og kan oppleve møter som heft i sin travle hverdag. De unngår sosialt samvær på jobben fordi de opplever at oppgavene står i kø.

Stress spiller med andre ord direkte inn på koordineringen og flyten i oppgavene på arbeidsplassen. Det er viktig å redusere stressnivået slik at det ikke blir skadelig.

Stress kan forebygges på to måter:

• Gjøre noe med årsaken til stressituasjonene.
• Lære seg å mestre eller å legge til rette for å kunne takle stresset.

Stress i Norge

• 85 prosent opplever ofte stress i hverdagen, 23 prosent opplever det daglig.
• Aldersgruppen 30-39 år (som typisk favner småbarnsforeldre) er mest stresset. Hele 33 prosent av disse opplever stress daglig.
• Jo høyere inntekt, desto mer stresset. I en husholdning med en inntekt på over 900 000 opplever 92 prosent stress i hverdagen, mens 29 prosent oppgir at de er stresset daglig.
• Jo høyere utdannelse, desto mer stress. Blant dem som har kun grunnskoleutdannelse, oppgir 78 prosent at de opplever stress i hverdagen, mens hos dem somhar høyskoleutdannelse ligger tallet på 87 prosent.

(Kilde: Omnibus-undersøkelse gjennomført av Nordstat i juni 2008)

Alle opplever til tider stress, og mennesket er godt tilpasset til å mestre korte perioder med stress. Ved at det stimulerer og utfordrer til punktlighet og gjennomføring av oppgaver, kan kortvarig stress være nyttig. Derimot finnes det en grense der presset ikke lenger er håndterbart. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress. Dersom negativ stress strekker seg ut over tid, kan det medføre betydelige plager.

Hva som utløser stress er svært individuelt, men det er ingen tvil om at det er stor økning i stressrelaterte plager i befolkningen generelt. I det moderne samfunnet stilles det økende krav både i og utenfor jobb.  

I den europeiske avtalen om stress på arbeidsplassen defineres negativt stress som: 

En tilstand som medfører fysiske, psykologiske eller sosiale lidelser eller nedsatt funksjonsevne og er et resultat av at enkeltmennesker føler at de ikke klarer å tilfredsstille krav og forventninger som stilles til dem.

Hva er stress?

Det som fysiologisk skjer når du er stresset, er at kroppen henter frem ressurser for å takle en truende eller belastende situasjon. Det såkalte autonome nervesystemet styrer kroppens indre miljø og mobiliserer ressurser i stressituasjoner. En typisk reaksjon er at den sympatiske delen av det autonome nervesystemet øker utskillelsen av adrenalin fra binyremargen. Hjertet pumper mer blod, og blodtrykket øker. Samtidig trekkes blodkar i hud og innvollsorganer seg sammen slik at en større del av blodet strømmer til skjelettmusklene. Adrenalinet aktiverer også hjernen og skjerper bevisstheten til det ytterste.

En annen typisk reaksjon på stress, er at kortisolproduksjonen øker. Kortisol påvirker alle kroppens celler. Slike stressrelaterte reaksjoner er relevante og ønskelige i en akutt og konkret situasjon. Dersom kroppen utsettes for stress gjennom lengre tid, aktiveres imidlertid disse reaksjonene for ofte. Da kan de forårsake mange skadevirkninger. Etter tid kan det være fare for at de ikke lenger fungerer som beskyttelse, men i seg selv blir truende og farlige: Fordøyelsen blir dårligere, kroppens energiressurser tappes, blodtrykket stiger og immunforsvaret hemmes.

Virkninger av stress

En del reaksjoner går ikke raskt over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehagelige fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, tristhet og økt sårbarhet for kritikk, søvnløshet, konsentrasjonsproblemer, økt irritasjon, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine.

Ved eksponering for stress over lang tid øker nivået av stresshormoner i kroppen. Dette øker risikoen for alvorlige plager som depresjon, hjerteproblemer, blodtrykksproblemer, mageproblemer, samt en rekke andre helseproblemer. Stress kan også føre til endret atferd og redusert effektivitet. Stressede personer kan også isolere seg eller bli mindre besluttsomme, ha høyere forbruk av beroligende og smertestillende medisin og få høyere fravær.

Stress er også forbundet med aldringsprosessen. Nesten 70 % av langtidsfravær og uføretrygd skyldes psykiske lidelser og skader i muskler og skjelett som følge av stress.

Mindre effektivitet

Stressede arbeidstakere kan jobbe mindre rasjonelt, gjøre flere feil og ha lavere produktivitet enn andre. De kan gå glipp av viktig informasjon fra ledere og kolleger, og kan overse signaler fra instrumenter og varslingssystemer.

Overskuddet er mindre hos stressede personer og de kan være mindre villige til å ta på seg nye oppgaver. Stressede personer kan også være mindre påpasselige med avtaler og kan oppleve møter som heft i sin travle hverdag. De unngår sosialt samvær på jobben fordi de opplever at oppgavene står i kø.

Stress spiller med andre ord direkte inn på koordineringen og flyten i oppgavene på arbeidsplassen. Det er viktig å redusere stressnivået slik at det ikke blir skadelig.

Stress kan forebygges på to måter:

• Gjøre noe med årsaken til stressituasjonene.
• Lære seg å mestre eller å legge til rette for å kunne takle stresset.

Stress i Norge

• 85 prosent opplever ofte stress i hverdagen, 23 prosent opplever det daglig.
• Aldersgruppen 30-39 år (som typisk favner småbarnsforeldre) er mest stresset. Hele 33 prosent av disse opplever stress daglig.
• Jo høyere inntekt, desto mer stresset. I en husholdning med en inntekt på over 900 000 opplever 92 prosent stress i hverdagen, mens 29 prosent oppgir at de er stresset daglig.
• Jo høyere utdannelse, desto mer stress. Blant dem som har kun grunnskoleutdannelse, oppgir 78 prosent at de opplever stress i hverdagen, mens hos dem somhar høyskoleutdannelse ligger tallet på 87 prosent.

(Kilde: Omnibus-undersøkelse gjennomført av Nordstat i juni 2008)

Alle opplever til tider stress, og mennesket er godt tilpasset til å mestre korte perioder med stress. Ved at det stimulerer og utfordrer til punktlighet og gjennomføring av oppgaver, kan kortvarig stress være nyttig. Derimot finnes det en grense der presset ikke lenger er håndterbart. Resultatet av dette kan for noen bli negativt stress. Dersom negativ stress strekker seg ut over tid, kan det medføre betydelige plager.

Hva som utløser stress er svært individuelt, men det er ingen tvil om at det er stor økning i stressrelaterte plager i befolkningen generelt. I det moderne samfunnet stilles det økende krav både i og utenfor jobb.  

I den europeiske avtalen om stress på arbeidsplassen defineres negativt stress som: 

En tilstand som medfører fysiske, psykologiske eller sosiale lidelser eller nedsatt funksjonsevne og er et resultat av at enkeltmennesker føler at de ikke klarer å tilfredsstille krav og forventninger som stilles til dem.

Hva er stress?

Det som fysiologisk skjer når du er stresset, er at kroppen henter frem ressurser for å takle en truende eller belastende situasjon. Det såkalte autonome nervesystemet styrer kroppens indre miljø og mobiliserer ressurser i stressituasjoner. En typisk reaksjon er at den sympatiske delen av det autonome nervesystemet øker utskillelsen av adrenalin fra binyremargen. Hjertet pumper mer blod, og blodtrykket øker. Samtidig trekkes blodkar i hud og innvollsorganer seg sammen slik at en større del av blodet strømmer til skjelettmusklene. Adrenalinet aktiverer også hjernen og skjerper bevisstheten til det ytterste.

En annen typisk reaksjon på stress, er at kortisolproduksjonen øker. Kortisol påvirker alle kroppens celler. Slike stressrelaterte reaksjoner er relevante og ønskelige i en akutt og konkret situasjon. Dersom kroppen utsettes for stress gjennom lengre tid, aktiveres imidlertid disse reaksjonene for ofte. Da kan de forårsake mange skadevirkninger. Etter tid kan det være fare for at de ikke lenger fungerer som beskyttelse, men i seg selv blir truende og farlige: Fordøyelsen blir dårligere, kroppens energiressurser tappes, blodtrykket stiger og immunforsvaret hemmes.

Virkninger av stress

En del reaksjoner går ikke raskt over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehagelige fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, tristhet og økt sårbarhet for kritikk, søvnløshet, konsentrasjonsproblemer, økt irritasjon, muskelspenninger i nakke og skuldrer, hurtig åndedrett og spenningshodepine.

Ved eksponering for stress over lang tid øker nivået av stresshormoner i kroppen. Dette øker risikoen for alvorlige plager som depresjon, hjerteproblemer, blodtrykksproblemer, mageproblemer, samt en rekke andre helseproblemer. Stress kan også føre til endret atferd og redusert effektivitet. Stressede personer kan også isolere seg eller bli mindre besluttsomme, ha høyere forbruk av beroligende og smertestillende medisin og få høyere fravær.

Stress er også forbundet med aldringsprosessen. Nesten 70 % av langtidsfravær og uføretrygd skyldes psykiske lidelser og skader i muskler og skjelett som følge av stress.

Mindre effektivitet

Stressede arbeidstakere kan jobbe mindre rasjonelt, gjøre flere feil og ha lavere produktivitet enn andre. De kan gå glipp av viktig informasjon fra ledere og kolleger, og kan overse signaler fra instrumenter og varslingssystemer.

Overskuddet er mindre hos stressede personer og de kan være mindre villige til å ta på seg nye oppgaver. Stressede personer kan også være mindre påpasselige med avtaler og kan oppleve møter som heft i sin travle hverdag. De unngår sosialt samvær på jobben fordi de opplever at oppgavene står i kø.

Stress spiller med andre ord direkte inn på koordineringen og flyten i oppgavene på arbeidsplassen. Det er viktig å redusere stressnivået slik at det ikke blir skadelig.

Stress kan forebygges på to måter:

• Gjøre noe med årsaken til stressituasjonene.
• Lære seg å mestre eller å legge til rette for å kunne takle stresset.

Stress i Norge

• 85 prosent opplever ofte stress i hverdagen, 23 prosent opplever det daglig.
• Aldersgruppen 30-39 år (som typisk favner småbarnsforeldre) er mest stresset. Hele 33 prosent av disse opplever stress daglig.
• Jo høyere inntekt, desto mer stresset. I en husholdning med en inntekt på over 900 000 opplever 92 prosent stress i hverdagen, mens 29 prosent oppgir at de er stresset daglig.
• Jo høyere utdannelse, desto mer stress. Blant dem som har kun grunnskoleutdannelse, oppgir 78 prosent at de opplever stress i hverdagen, mens hos dem somhar høyskoleutdannelse ligger tallet på 87 prosent.

(Kilde: Omnibus-undersøkelse gjennomført av Nordstat i juni 2008)